Ressurser næringsliv og bosetning i Norge

Dette innlegget har allerede blitt vist 27528 ganger!

1. Hva er en fornybar ressurs?
En fornybar ressurs er en ressurs som det tar kort tid å danne eller fornye.
2. Hva menes med en betinget fornybar ressurs?
Mengden av ressursen og kvaliteten er avhengig av hvordan vi bruker dem.
3. Hva menes med ikke–fornybare ressurser?
Dette er ressurser som dannes langsomt, eks. kull, olje og gass.
4. Hva menes med bærekraftig utvikling?
«Vi skal overlevere det samme ressursgrunnlaget som vi selv mottok.»
5. Hvilke grupper deles næringslivet inn i?
Næringslivet deles inn i primærnæringene, sekundærnæringene og tertiærnæringene. I tillegg har vi kvartærnæringen.
6. Forklar sysselsettingen i de ulike næringene fra 1875 til 2005. Se figur, side 128.
I 1875 var det mest primærnæringer, litt mindre tertiærnæring og minst av sekundærnæringa. Fra 1920 til 1940 skjer det en drastisk endring der tertiærnæringa tar igjen primærnæringa, og sekundærnæringa tar også igjen primærnæringa og stiger litt den og. I 1940 var sekundærnæringa og tertiærnæringa på omtrent 35% hver, dette kan antakelig skyldes annen verdenskrig. Fram mot 2005 har primærnæringen sunket betraktelig, og tertiærnæringa har skutt i været, opp mot nesten 75 %.

7. Hvor mye av landarealet i Norge brukes til jordbruk.
I Norge blir bare 3% av landarealet brukt til jordbruk.
8. Hvilke produkter er vi selvforsynte med og hvilke produkter må importeres?
Se figur side 129.
Vi er selvforsynte med poteter, grønnsaker, frukt og bær, kjøtt, melk og fløte, og «annet fett». Vi importerer korn, ris(mel), sukker og honning, kjøtt(biprodukter), egg, ost, smør og margarin.
9. Hvorfor gis det subsidier og støtteordninger til norsk jordbruk?
Det gis subsidieordninger fordi det er kostbart å drive slik produksjon her i landet pga. naturforholdene. I tillegg forhindrer det fraflytting og avfolkning av bygdesamfunn.
10. Hvilke naturlige grenser settes for norsk jordbruk?
For det første er de klimatiske vekstbetingelsene i Norge ugunstige. I tillegg finnes det mye fjell, bratt terreng og begrensa områder med god og dyp jord. Så klima, terreng og jordsmonnets dybde setter naturlige grenser for jordbruket.
11. Hva menes med regional spesialisering?
Staten deler ut midler slik at man kan øke produksjonen av en type produkter i et område, og et annet område produserer et annet produkt. Dette fører til regional spesialisering.
12. Beskriv de ulike jordbruksregionene i Norge.
– Jæren
○ Dyp morenejord. Klima gjør det mest gunstig å ha husdyr og grønnsak og potetdyrking. Ikke egnet til korn pga. mye vind og fuktig klima.
– Flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag
○ God dyrkingsjord, gunstig klima og relativt flatt terreng.
○ Næringsrike bergarter eller marin leire gir god jord.
○ Kambrosilur-bygder –> Ringerike, Hadeland og Mjøsbygdene.
○ Grønnsaker i Østfold, Vestfold og på Sørlandet.
– Dal, fjell og fjordbygder
○ Dårligere naturgrunnlag for jordbruksarealet er mer oppstykka. Kjøtt og melkeproduksjon. Sauehold. Midtlibebyggelse
○ Store frukthager i Hardanger, og ved Sognefjorden. Moreller, plommer, epler, pærer.
○ Nord-Norge er ca. likt som dette, med vekt på grasdyrking og husdyr.

13. Hvordan drives dagens norske jordbruk?
Dagens jordbruk drives mer mekanisk. Handelsjordbruk og produserer for et marked, ikke for en selv. Antall gårdsbruk er redusert. Mer rasjonell drift og spesialisering.
14. Hvor mange prosent av alle sysselsatte i landet jobber i jordbruket?
I dag jobber omtrent 2% av alle sysselsatte i jordbruket.
15. Hvor mange prosent av Norges landområde dekker skogen?
Omtrent 37 % dekker skogen.
16. Hvilket treslag er det viktigste i Norge?
Det viktigste treslaget i Norge er gran.
17. Nevn noen grunner til at Norge er en av de største fiskerinasjonene i verden?
Tradisjon med fiske kombinert med jordbruk. Om det var skjær eller holmer som dannet naturlige havner, bosatte folk seg der og det var kort vei til havet. Vi har gode ressursgrunnlag for fiskeriene. I forhold til landområdet var vi veldig lang kystlinje. Mange grunne partier med «fiskebanker» -> viktige gyteplasser for flere fiskeslag som torsk. Lofotfisket. Mindre salt i kystnære områder, er en langstrakt grensesone, kraftige strømvirvler der næringsrikt bunnvann strømmer opp og gjødsler planteplankton. Atlanterhavsvann møter en bred front av arktisk vann i Norskehavet og Barentshavet, og denne fronten gir også oppstrømming av næringsrikt bunnvann.
18. Hvorfor er det nødvendig å innføre fiskekvoter og økonomiske soner?
For å forhindre overfisking, slik at bestander av fisk utryddes og det ikke mer fisk igjen.
19. Nevn Norges viktigste eksportmarkeder for oppdrettsfisk.
Det største eksportmarkedet er EU-land, men også mye til Japan og Russland.
20. Hvorfor oppstår det interessekonflikter ved vannkraftutbygginger?
Dette er fordi naturen der vannet ligger blir ødelagt ved at man lager magasiner og tapper og fyller opp, uten at naturen henger med.
21. Hva kan grunnene være til at vi har hatt en nedgang i sysselsettingen i sekundærnæringene?
Økt automasjon, omstilling, effektivisering. Vareproduserende industri blir utsatt for sterk konkurranse, bedrifter flagger ut.
22. Hvilke faktorer ligger til grunn for at lokaliseringen av fiskeforedlingsindustrien og i den kraftkrevende industrien har endret seg?
Omstilling, rasjonalisering, det skal være lønnsomt. Ble etablert nær fossefallene.
23. Hva kalles industrien som bearbeider petroleum fra råvare til ferdig produkt?
Petrokjemiske industrien.
24. Hvor mange prosent av de yrkesaktive i Norge er sysselsatt i tertiærnæringen?
75%.
25. Forklar bosettingsmønsteret i Norge. Se kart side 156.
I Norge bor det flest folk langs kysten. De største områdene der det bor folk er i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.
26. Hva mener vi med at Oslo har høy sentralitet?
Dette betyr at det er mange ulike funksjoner plassert på et sted.
27. Hva mener vi med urbanisering?
Folk flytter fra landsbygda til byer og tettsteder.
28. Forklar sentraliseringsbølgen i 1990 årene i Norge.
I 1990-årene hadde fødselstallene fra 1950- og 60 årene sunket, og det var flere som flyttet fra Finnmark, Nordland, Nord-Trøndelag og innlandsfylkene Hedmark og Oppland. Det var flere kvinner som flyttet og dette gjorde at det ble en uheldig struktur i befolkningen med hensyn til kjønns-og aldersfordelingen.
29. Hvilke utfordringer får tilflyttingskommunene?
Problemer med miljø- og pressproblemer, mye trafikk, prisstigning på boliger, større behov for offentlige tjenester, skoler og barnehager, kollektivtrafikk.

kapittel 5 geografi