Begreper innen ressurser næringsliv og bosetninger i Norge

Dette innlegget har allerede blitt vist 4297 ganger!

 

Betinget fornybare ressurser Fornybare ressurser som ikke blir overbeskattet eller forringet på annen måte.
Bioenergi Energi fra grønne ressurser.
Biologisk mangfold   Brukes som betegnelse når det i et område (biotop) finnes mange arter av planter og dyr.
Blokk Avgrenset del av havområde på om lag 20 x 30 kilometer hvor oljeselskapene etter søknad kan få rettigheter til å lete etter og produsere petroleum.
Bureisningsbruk Gårdsbruk som ble opprettet i 1920- og 1930-årene med offentlig støtte for å skaffe arbeid og et næringsgrunnlag for en familie.
Bygdenæringer Arealkrevende næringer som jord- og skogbruk som gir grunnlag for spredt bosetning. Fiskeri og havbruk kan gi grunnlag for både spredt og tett bosetning og vil verken være typisk bygdenæring eller typisk bynæring.
Bynæringer Sekundær- og tertiærnæringer som krever konsentrert bosetning.
Byregion Et område, region, som består av en stor by, mindre tettsteder og bygder med spredt bosetning. De fleste mennesker som bor i regionen har også sin arbeidsplass her. En byregion blir gjerne avgrenset ut fra hvor stor del av yrkesbefolkningen i en ytterkommune som har sitt arbeidssted i den sentrale byen i regionen. En byregion er en funksjonell region, der de fleste innbyggerne bor, arbeider og får dekket sine viktigste behov for varer og tjenester til daglig innen regionen.
Bærekraftig utvikling Ressursbruk som baserer seg på bruk og ikke forbruk av ressurser.
Energiressurser Ressurser som kan brukes direkte til mat og oppvarming, eller til å drive maskiner og transportmidler med.
Ensidig industristed Et tettsted der næringslivet er basert på én stor industrivirksomhet.

 

Fiskekvoter Angir hvor mye hvert enkelt land har lov å fiske av hvert enkelt fiskeslag. Fiskekvoter beregnes ut fra hvor store fiskebestandene er.
Fiskevær Et tettsted på kysten grunnlagt på fiskerivirksomhet.
Flatbygder   En betegnelse for de brede jordbruksbygdene på Østlandet og i Trøndelag med leirjord eller berggrunn med kambrosilure bergarter.
Fornybare ressurser Ressurser som kjennetegnes ved at det tar kort tid å fornye eller danne dem, og som ikke brukes opp. Innstrømningsressurser og kretsløpsressurser er fornybare ressurser.
Fossilt brennstoff Energikilde som består av organiske avsetninger dannet i tidligere geologiske perioder, for eksempel kull, olje og gass.
Gjenvinnbare ressurser Ressurser som kan brukes om igjen.
Grønne ressurser Ressurser fra planter og dyr.
Hagebruk En driftsform i jordbruket der bøndene produserer frukt, bær eller grønnsaker.
Hjørnesteins-bedrift Den dominerende industribedriften på et ensidig industristed..
Ikke-fornybare ressurser Ressurser som kjennetegnes ved at det tar lang tid å fornye dem. Kull, olje og gass er eksempler på ikke-fornybare ressurser.
Jordbruksareal Åker og eng på dyrket mark og natureng som ikke er dyrket, men ryddet og regelmessig blir høstet eller brukt som beitemark.

 

Kambrosilur-bygder Jordbruksbygder der den dyrkede jorda er morenejord dannet av lokale bergarter fra periodene kambrium, ordovicium og silur. Viktige bergarter er skifer og kalkstein som forvitrer lett og gir fruktbar jord.
Kildebergart Bergart som inneholder tilstrekkelig organisk materiale til å avgi olje eller gass ved oppvarming. Det trengs temperaturer på 90–150 °C gjennom flere mill. år for å danne olje av kildebergart. Kildebergarter er som oftest skifrer og av og til også kalksteiner med et karboninnhold på 2–10 %.
Konurbasjoner   Store bymessige områder som er blitt til ved byspredning der flere byer og tettsteder har vokst sammen.
   

 

 

Kraftkrevende (elektrokjemisk, metallurgisk) industri

 

 

 

Den delen av industrien som utnytter energikrevende prosesser i produksjonen, f.eks. elektrolyse eller elektriske lysbuer, eller bruker elektrisk oppvarming for å drive kjemiske prosesser (elektrotermisk industri). Også den metallurgiske industri, som arbeider med utvinning og rensing av metaller og legeringer ved hjelp av elektrisk energi, regnes til den kraftkrevende industrien.

 

Kvartærnæringer Forskning, teknologiutvikling og informasjonsbehandling.
Lagerressurser Naturressurser som det finnes en bestemt mengde av på jorda.
Landbruk Jordbruk og skogbruk.
Lokal konsentrasjon Et tettsted som vokser ved lokal tilflytting, mens kommunen som helhet inkludert tettstedet har utflyttingsoverskudd til andre kommuner.
Materialressurser  Råstoffer vi kan bruke til å lage redskaper, byggverk og andre nyttegjenstander
Mellomprodukt Er et industriprodukt som ikke er produsert til ferdig vare, men som ligger et sted mellom råvare og ferdig produkt. For eksempel er en aluminiumsbarre et mellomstadium mellom råstoffet bauxitt og en aluminiumskjele.
Midtlibebyggelse Brukes som betegnelse for de gårdene som ligger oppe i lia i høyereliggende dal- og fjellbygder. Slike gårder er oftest de eldste i bygdene.
Midtlinje-prinsippet Der det er kortere enn 400 nautiske mil fra kysten av et land til kysten av et annet, trekkes grensen mellom de to økonomiske sonene som en linje midt mellom de to landenes kyster.
Naturressurser Det som menneskene kan nyttiggjøre seg av i naturen.
Nisjeprodukt Spesielle produkter, oftest av høy kvalitet og til høyere pris, beregnet på en mindre del av det totale markedet. Det kan være både varer og tjenester. For eksempel kan gårdsturisme og opplevelser knyttet til gård og utmark, betegnes som nisjeprodukter.
Oljefeller En geologisk struktur som gjør at petroleum (olje eller gass) oppsamles og ikke unnslipper fra berggrunnen. Fellen består av en takbergart som innelukker en reservoarbergart som oppbevarer petroleum.
Oljeraffineri Et industrianlegg som ved destillasjon skiller ut de ulike bestanddelene i råolje, for eksempel til asfalt, bensin, diesel og flydrivstoff.
   

Pendler

 

 

En person som arbeider i en annen kommune enn der vedkommende er bosatt. En dagpendler reiser fram og tilbake mellom bosted og arbeidssted daglig, mens en ukependler bor på hybel på arbeidsstedet i uka, og reiser til hjemstedet i helgene.

 

Petrokjemisk industri Den delen av den kjemiske industrien som anvender olje og gass som råstoffer. Industrien benytter ulike kjemiske produksjonsmetoder (prosesser). Blant de viktigste foredlingsproduktene er basisplaster til den plastbearbeidende industri, dessuten kunstgjødsel, syntetisk gummi og en rekke kjemiske mellomprodukter.
Petroleum  Fellesbetegnelse på naturgass og råolje. Ordet kommer av latin petra, stein, berg, og oleum, olje.
Potensielle ressurser Ressurser som ikke er tatt i bruk av økonomiske eller tekniske årsaker.
Primærnæringer Jordbruk, skogbruk og fiske.
Prøveboring Boring ned i reservoarbergarten for å slå fast hvorvidt det finnes petroleum og eventuelt for å vurdere størrelsen på reservene.
Regional konsentrasjon Et tettsted som vokser ved både lokal tilflytting og innflytting fra andre kommuner, slik at kommunen som helhet har innflyttingsoverskudd.
Regional spesialisering Begrepet brukes når mange bønder i en region spesialiserer seg på enkelte produkter ut fra naturlige fordeler. I områder med godt klima og lett terreng for maskinbruk er det mange bønder som driver åkerbruk og produserer for eksempel korn. Da kan bøndene i andre deler av landet (regioner) holde husdyr for melk- og kjøttproduksjon. Ulike offentlige støtteordninger bidrar til å styre den regionale spesialiseringen for å unngå overproduksjon av for eksempel melk og kjøtt i landet.
Reservoarbergart Bergart som er porøs nok til å gi fra seg olje og gass. Er forseglet av en takbergart og danner en slik form at det er umulig for olje og gass å slippe gjennom. De viktigste reservoarbergartene er sandstein og kalkstein.
Ressurser Av fransk opprinnelse og betyr hjelpemiddel. Vi regner alt som mennesker kan ha nytte av som ressurser. Ressursene kan tilfredsstille menneskenes behov.
Ressurskonflikter Når flere enn en part er interessert i å utnytte en og samme ressurs, kan det oppstå ressurskonflikter. Utbygging av noen av våre vassdrag har forårsaket ressurskonflikter. Ressurskonflikter kan også oppstå når en parts ressursutnyttelse gir negativ virkninger for andres ressursutnyttelse eller miljø.
Ringvirkninger  En betegnelse som brukes når en virksomhet, eller næring, gir grunnlag for andre virksomheter eller næringer.
Seismiske undersøkelser Målinger basert på den hastigheten (lyd) bølger forplanter seg på i bergarter, også kalt seismikk. Bølgene reflekteres fra bergartslag med forskjellige egenskaper, og dette gjør det mulig å kartlegge strukturer i bergartslag i sedimentære bassenger. Seismiske undersøkelser er det viktigste redskap som benyttes i leting etter olje og gass (spesielt i nye områder hvor det er få borehull).
Sekundær-næringer Bergverk, industri, vann- og elektrisitetsforsyning.
Selvforsynings-grad Brukes som mål på hvor stor del av matvareforbruket vårt, målt i energienheter, som produseres i Norge.
Sentrale funksjoner Virksomheter som tilbyr varer og tjenester. Sentrale funksjoner som folk benytter ofte, finnes det mange av, både i små og store tettsteder. Sentrale funksjoner folk sjelden benytter er det færre av, og finnes oftest i større tettsteder og i byer.
Sentralsteds-hierarki Et rangordnet system av byer og tettsteder ut fra antall ulike sentrale funksjoner som tilbys. En by med mange sentrale funksjoner har høyere sentralitet enn et lite tettsted med noen få sentrale funksjoner. Det er få byer med høy sentralitet og mange tettsteder med lav sentralitet. Byer og tettsteder i ulike størrelsesklasser danner ulike nivåer i hierarkiet. Barneskoler, ungdomskoler, videregående skoler, høyskoler og universiteter er et eksempel på et hierarkisk system.
Skogbalanse Forskjellen mellom tilvekst og avvirkning av skog.
Skogindustri Fellesbetegnelse for de to industrigrenene som benytter tømmer som råstoff: trevareindustri og treforedlingsindustri.
 Takbergart  Ugjennomtrengelig bergart over petroleumsreservoarer som hindrer olje og gass i å vandre til høyereliggende områder med lavere trykk; også kalt kappebergart, forseglingsbergart. 
Tertiærnæringer Handel, transport, privat og offentlig tjenesteyting. 
Urbanisering,urbaniserings-prosessen  Spredning av bymessig næringsliv, bosetning og kultur.
  Urskog

 

Naturlig skog uten vesentlige spor etter menneskelig aktivitet.
Vannmagasin Innsjø som ofte er demmet opp for å øke volumet, og som samler opp vann for å produsere elektrisk energi. Som oftest fylles vannmagasinene i sommerhalvåret for produksjon av elektrisk energi i vinterhalvåret da energibehovet er størst.