Religions kunnskap og kritikk

Dette innlegget har allerede blitt vist 96226 ganger!

Hvem er størst og hvor er de?

world-religion-map

Kristendom er den største religionen i verden. Den er hovedsakelig utbredt i Europa (med Russland), Australia, Afrika sør for Sahara og Nord/Sør Amerika.

Islam er den nest største religionen. Den er hovedsakelig utbredt i Nord-Afrika, Midtøsten/Asia og Sør-øst Asia (Indonesia).

Hinduisme er den tredje største religionen i verden. Den er mest utbredt i India.

Nummer 4 på lista er overaskende nok tradisjonelle kinesiske religioner, grunnet det omfattende folketallet til Kina, der den er utbredt. De tradisjonelle Kinesiske religionene omfatter Taoisme, Konfutsianisme og varianter av Buddhisme med forfedredyrking.

Hvor mange norske er:

Kristne:

87 %, derav 83 % Protestantiske.

Andre religioner:

13 % andre religioner, med Humanetikere og Muslimer på topp.

Variasjon i religiøsitet

Basert på disse variablene:

Kjønn: Flere kvinner enn menn er religiøse.

Alder: Unge er med i religiøse aktiviteter, men deltagelsen minker gradvis til man er ca. 50 så øker den igjen

Bosted: Sør- og Vestlandet er mer religiøse (kristendom) enn folk på Østlandet. Vest-Agder er det «mest kristne fylket». Oslo har størst mulighet til å praktisere religion, men har mindre kristen religiøsitet og mer annen religiøsitet (andre religioner).

Etnisk opprinnelse: Innvandrere og deres familier er oftere religiøse (med sin egen religion fra hjemlandet).

Hvorfor varierer religiøse aktiviteter?

Kjønn: En grunn til dette er trolig de etablerte kjønnsrollene. Kvinner tar generelt mer ansvar for oppdragelsen av barn enn menn, som kan gi en større tilknytning til de religiøse tradisjonene hos kvinnen. Barn deltar ofte på julekonserter i kirken, påskemiddager, og får kanskje høre noen bibelhistorier som natta fortellinger. Kvinner er også oftere i yrker som gir dem kontakt med eldre, syke, barnefødsler o.l. som kan gjøre dem mer åpne for religiøse spørsmål enn menn, som ofte jobber innen økonomi eller teknologi. I de typiske mannsdominerte yrkene kan religiøse spørsmål føles mindre viktig/relevant og mindre nært.

Alder: Barn deltar en god del i religiøse aktiviteter som nattverd, julegudstjenester o.l.. Dette gjør selvfølgelig at de i statistikken er mer delaktige i religiøse aktiviteter. Dette avtar når de begynner å bli eldre, trolig grunnet mer valgfrihet selv, og en mer kritisk holdning til religion.

Det at religiøsitet øker når man blir eldre enn 50 er trolig fordi de som er eldre en 50 vokste opp da religion var mer viktig, og de ble utsatt for en tydelig kristen oppdragelse. Det kan også forklares med at når man blir eldre blir man mer åpen for eksistensielle spørsmål, siden man nærmer seg døden/har opplevd at venner og familie har dødd.

Bosted: Grunnen til at kristendommen praktiseres mer daglig på Sør-Vestlandet kan være fordi lekmannsbevegelsen var sterkere i disse områdene enn ellers i landet. Lekmannsbevegelsen er at kristne som ikke er teologer har lagt vekt på en mer konservativ form for kristendom. Ellers i landet er og var lekmannsbevegelsen svakere, slik at folk tolket kristendommen mer liberalt.

Oslo har mindre kristen religiøsitet, men større religiøs generelt enn resten av landet, grunnet innvandrerreligioner som praktiseres i høyere grad. Det er størst mulighet for praktisering av religion i Oslo, med alle slags bedehus, kirker, moskeer, synagoger, templer osv.

Etnisk opprinnelse: Innvandrere og deres familie er trolig mer religiøse i Norge enn de var i landet de innvandret fra. Dette er på fordi religion kan gi en sterkere identitets følelse, som er viktig for de som har flyttet til et helt nytt land der mer er ukjent/annerledes. Religion blir en sterk kilde til identitet i de nye omgivelsene.

Typiske religiøse trekk for samiske samfunn

26628_img___201205041601

Samisk kultur er påvirket av kristendom. Kristne i Norge prøvde lenge å undertrykke samer, slik at kristendom på en måte ble tvunget inn i samenes samfunn. Kristendom har også kommet naturlig inn i Samisk kultur, grunnet kontakt mellom kulturene. Typiske trekk i samisk kultur i dag er for eksempel at man risser inn et kors i hodeskallen og sier i «I Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn» når man slakter rein. Samene har enda et protektivt forhold til sin egen kultur, og prøver da stadig å gjenopplive tradisjoner, musikk, kultur og historie. Dessuten har en svært konservativ kristen bevegelse innen samiske samfunn kommet fram, kalt Læstadianismen (lekmannsbevegelse), som blant annet ønsker å «verne» barna mot nye medier, film, TV osv.

Problemer med å lage og tolke religions statistikk

Det er vanskelig å lage religionsstatistikk fordi det er et subjektivt spørsmål, basert på selvrapportering. Empiri er ikke mulig her. Det er dessuten vanskelig å tolke denne statistikken fordi for eksempel mange medlemmer av en kirke ikke nødvendigvis betyr Høy religiøsitet. Mange i Norge ble innmeldt i kirken da de ble født og døpt, og konfirmerte seg kirkelig fordi det er det vanligste. Dette betyr ikke at de nødvendig vis er religiøse. Mange går også i kirken ved spesielle høytider, som jul og påske, på grunn av tradisjon, og ikke fordi de tror på en gud.

Et annet problem er land uten religionsfrihet. Der er teknisk sett nesten alle i landet registrert som medlemmer av den religionen, uavhengig om de faktisk tror.

Til slutt har vi problemet med selvrapportering. Når man svarer på et spørsmål på en undersøkelse vil spørsmålet ofte styre svaret i forskjellige retninger. Flere svarer positivt på spørsmålet «tror du på en høyere makt?» enn på «tror du på en Allmektig og kjærlig gud?»

Til slutt vil selvfølgelig forskerens personlige holdninger til de forskjellige religionene spille inn i både metodikken (hvordan spørsmålene er spurt og hvem som spørres) og tolkningen av resultatene. Derfor må all religionsstatistikk sees med et kritisk øye.

Religiøsitet i livsoverganger

church-wedding_1925562b

Det er stor oppslutning i Norge når det gjelder overgangsritualer som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Til sammenligning er det svært liten oppslutning blant nordmenn når det gjelder å gå kirken på vanlige søndager og ikke-helligdager. Dette kan komme av mange grunner, men hovedsakelig er det fordi dåp konfirmasjon, bryllup og begravelse er overgangsritualer, som mange setter stor verdi i. Overgangsritualer er tradisjoner og ritualer knyttet til livsoverganger (eksempel fødsel og død). Dette er spesielle hendelser som bare skjer noen svært få ganger gjennom livet, da bare bryllup og eventuelt dåp realistisk sett kan gjentas. Det at disse er knyttet til kristendom i Norge kommer av vår lange historie med kristendom i Norge.

En annen grunn til at mange døpes og konfirmeres i kirken kan være fordi da har man muligheten til å være i kirken senere i livet. Man kan egentlig bare gifte seg i kirken om man er døpt og konfirmert, så foreldre velger kanskje å døpe/konfirmere barna sine slik at de alltid kan velge kirken selv senere i livet.

Dette sier at religiøsitet i Norge ikke er fullt så høy som den kan fremstå, men at vi fortsatt er ganske sterkt knyttet til kristendommen, og at vi går til kirken når det gjelder viktige momenter i våre liv. Våre tradisjoner og riter er knyttet til religion.