Reformasjonen i Norge

Dette innlegget har allerede blitt vist 13775 ganger!

Begivenheter som markerer innføringen av reformasjonen i Danmark-Norge:

Fra innføringen av Kristendommen lå Danmark-Norge under makt av paven i Roma. Når det i 1533 var ulike kandidater til den nye tronen brøt det ut i borgerkrig. Det stod mellom protestantene og de katolske. 1537: Fredrik 1., konge av Danmark-Norge, sin sønn, hertug Kristian, undergravde den katolske kirke, og med adelsmenn og byborgere bak seg vant han krigen og reformasjonen ble innført i Norge. Hertug Kristian fikk tittelen kong Kristian.1537 – vant borgerkrigen. Det var da Fredrik 1. døde i april 1533, og det brøt ut borgerkrig i Danmark mellom ulike kandidater til tronen.

Olav Engelbrektsson, og hans betydning:

Han var erkebiskop, kirkens øverste leder, og var også formann i det norske riksrådet. Han var en uredd motstander av kongens politikk. Hans ville forsvare kirkens og rikets selvstendighet i unionen med Danmark. Han hadde nok ressurser til å bygge opp festningen Steinviksholm i Trondheimsfjorden på 1520-tallet.

Konsekvenser reformasjonen hadde for norsk språk og litteratur:

Det danske språket ble styrket ytterligere i Norge. Loven var på latin, men en dansk oversettelse kom i 1539, og den skulle også gjelde for Norge til landet fikk sin egen kirkeordinans (skjedde først i 1607). Vi fikk til slutt dansk skriftspråk og kultur. Også bibeltekstene ble oversatt til Dansk.Norge fikk en luthersk religion og fulgte da en ny kirkelov.  Dansk skriftspråk og dansk kultur. Dette gjorde at vi fikk utdanning, altså skole. Lese og skrivekyndighetene føyk i været. Norge ble et lydrike under Danmark.

Sammenheng mellom krigene på 1600-tallet og innføringen av eneveldet i Danmark-Norge:

Danmark-Norge. fikk en enorm stats gjeld. Det virket som Kongen måtte øke skattene igjen, men det ville ikke kongen uten godkjenning fra stendene. Adelen ville ikke gi slipp på sin skattefrihet ved stendermøte, noe som førte til at geistlige og borgere bestemte seg for å tilby kongen arverett til den danske kronen, nettopp for å svekke adelens makt. (fra valgkongedømme til arvekongedømme, 1661)

Krigene av geografiske forordninger mellom Danmark, Norge og Sverige førte til:

Flere av handelsbyene ved Østersjøen måtte ble svenske, og Danmark-Norge tapte blant annet jordbruksområdene i Skåne og hele vestkysten fra Skåne til Østfold. Også Jemtland og Herjedalen ble svensk.

Folketallet i Norge i perioden 1400-1750:

90% av befolkningen var  knyttet til jordbruk og fedrift. Gårder ble forlatt etter svartedauden (ødegårer), og etter pesten ble det bedre forhold for bøndene. Nå ble også en del bønder selveiere. Det var og en del som var fiskebønder (langs kysten og nordpå). Dette bidro etter hvert til at Norge kunne eksportere fisk.

Norge ble utsatt for pest, som førte til at staten innførte karantenebestemmelser for skip fra pestrammede områder skip og mannskap måtte isoleres i 40 dager. 60 % av befolkningen døde i løpet av de første århundrene. I 1660 begynte myndighetene å registrere hvor mange menn det bodde i Norge. Som ble kalt for manntall.
Tallene er usikre, men forskere mener at det kan ha vært rundt 150 000 innbyggere.

I 1660 var det et manntall på 440 000 innbyggere, mennene ble registrert og det er derfor det heter et manntall. I 1701 var det 504 000 innbyggere.

I 1769 og 1801 ble det innført registreringen folketellinger. Det omfattet alle innbyggere i riket, både menn og kvinner. I 1769 var det 769 000 innbyggere. I 1801 ble det registrert navn, alder, yrke og bosted og det ble registrert 883 000 innbyggere.

Tiden omkring 1750 et vendepunkt i samisk historie:

Samene måtte avfinne seg med at landområdene deres var gjennomskåret av statlige grenser, og at råderetten over ressursene ble begrenset av ulike staters rettsystemer. Til og med samenes religiøse behov skulle kanaliseres inn i statens egen kirke.

Hver enkelt stat forsøkte å utøve sin myndighet over den samiske befolkningen gjennom å gi stadig nye lover og forordninger. Staten ønsket også å kontrollere handel og omsettingen av varer og kanalisere den til faste markeder. Dermed ble samisk virksomhet trukket inn i de eksisterende handelsnettverkene og ble mer utsatt for påvirkning utenfra. Grensen mellom Norge og Sverige fra Trøndelag til Øst-Finnmark ble fastsatt i 1751, og de samiske områdene ble endelig fordelt mellom de to landene. Det norske territoriet i Finnmark ble dermed mer fordoblet.

Bønder over fra korndyrking til fedrift:

Korndyrking gikk drastisk ned fra 1350 og utover 1400-tallet. Det skyldes at åkerarealet sank, og dels at det stadig foregikk en overgang til mer fedrift. Folk gikk over til fedrift på grunn av at mangelen på arbeidskraft og etterspørsel etter jord. Fedrift trengte ikke så mange menn og det var mindre arbeidsintensivt enn vanlig jordbruk.

En husmanns-gruppa vokste kraftig opp på 1700-tallet:

En husmann var en som ikke hadde råd til å kjøpe jord, en som heller leide et lite jordstykke på et gårdsbruk, vanligvis i utmarka. De betalte ofte i form av penger eller arbeidsdager. Noen hadde kun hustuften, imens noen hadde så mye jord til rådighet at de kunne ha litt jordbruk
òg ha noen husdyr. Det økte fordi det var gjort større forskjell på folk, mer klasseskille. Det ble mer befolkningsvekst på landsbygda, og det ble ikke nok jord til alle.

Begrepet fiskerbonde:

Begrepet fiskerbonde er det at jordbruk og fiske ble kombinert. Det gjorde at det var mulig å slå seg ned der det var mulig å drive jordbruk og drive med fisking. Fiskerbonde er bønder som har gården i områder hvor de har tilgang til sjø, som lever av å drive jordbruk og av fiske. De drev med eksport-handel, og på denne måten sikret de seg økonomi, forsyninger av korn og varer fra fjerne strøk.

En husstand i det gamle samfunnet:

I en husstand bor det gjerne en husbonde, husmor, barn, slektninger og tjenestefolk og gjerne losjerende folk (folk som fikk kost og hushold mot betaling). Alle fikk jobbe.

Fungerte som en velferdsstat. Husstandene kunne støtte seg på de med mere penger.

Nye næringer som oppsto i Norge fra begynnelsen av 1600-tallet:

Bergverks og sagbruksdrift.

Tørrfisk og klippfisk ble tatt i bruk, dette fordi det holdt seg lenger enn vanlig fisk.

Det oppsto også Bergverk (sølvgruvene i Kongsberg), kullgruvene (Røros) og sagbruk ble og en ny næring.

Kjøpsteder: byer med spesielle handelsrettigheter, enerett til å drive handel med trelast. Ladesteder: Mindre byer