Litt historie om middelalderen

Dette innlegget har allerede blitt vist 4670 ganger!


Leilending
: en bonde som ikke lenger eier marken, men som jobber der (?)
Hoveri: pliktarbeid, på godseierens marker.
Stavnsbånd: Det vil si at bøndene ikke kunne forlate godset eller landsbyen uten godseierens tillatelse.

Føydalisme: Kongens overhøyhet over de lokale jordeierne og jordeiernes kontroll over bøndene var kjernen i dette systemet. Disse to handlingene; troskapsløftet og tildeling av len, utgjør også en del av kjernen i føydalismen.

Den gresk-ortodokse kirken bestemte at gudstjenestene kunne være på kyrillisk og ikke kun latin, slik Paven ville ha det. Dermed fikk den gresk-ortodokse kirken mer innflytelse både hos russere, serbere, bulgarere og rumenere. Derimot ble polakker, tsjekkere, slovenere og kroater romersk-katolske.

Rundt år 1000 ble det stor krangel mellom Paven og keiserne + patriarkene angående hvem som skulle være kirkens øverste leder. I tillegg ble det bråk om viktige trosspørsmål.  Deretter tok flere keisere å forsøkte å erobre land igjen, men ble slått tilbake gang på gang siden.

Roma-biskopen begynte å kalle seg pave (fra latinsk «papa», som betyr far), og viste at han var Apostelen Peter sin etterfølger. Det gav ham ekstra autoritet at han holdt til i den gamle keiserhovedstaden.

Frankerne begynte å erobre flere områder, blant annet dagens Belgia og Nord-Frankrike. Dette skapte et stort vesteuropeisk rike. Disse Frankerne var opprinnelig fra den nordvestlige delen av dagens Tyskland.

Investiturstriden: Maktkamp mellom pave og keiser/konge. Hovedspørsmålet gjaldt hvem som hadde rett til å utnevne biskoper.

Mens hundreårskrigen pågikk ble det innført skatter på handel- og næringsvirksomheter for å finansiere krigen. Dette gjorde statsstyret mindre avhengig av den jordeiende overklassen. Dette var med på å styrke den sentrale kongemakten i England og Frankrike. Den engelske overklassen ble fratatt alle sine eiendommer, som i stedet ble gjort til krongods og stykket til kongen, kirken og adelsmenn (baroner) som Vilhelm hadde med seg.