Kriminalitet – oppgaver

Dette innlegget har allerede blitt vist 22696 ganger!

Oppgave 1
kriminalitet defineres som handlinger som bryter med straffeloven. Sivile saker i retten er ikke kriminalitet

Oppgave 2
Stortinget bestemmer hva som er lovbrudd

Oppgave 3
Dommstoler tar stilling til skyldsspørsmål og ilegger dommen etter det

Oppgave 4
Vinningsforbrytelser er når du gjør noe til din egen vinning (til din egen fordel). Tyveri er dominerende.
Eksempler på vinningskriminalitet:

  • tyveri
  • skatteunlatelse
  • hvitsnipp forbrytelse er at selv om en person er kledd bra og har god jobb, osv. kan han være like kriminell som andre.

    Oppgave 5
    Organisert kriminalitet kjennetegnes med dette:

  • flere personer står bak kriminaliteten
  • ofte hierarkisk oppbygging (sjef – undersjef – skurken)
  • skjulte forbindelser mellom skurken som begår den kriminelle handlingen og bakmennene (sjefene)
  • en del av organisasjonen kan drive lovlig virksomhet og hvitvaske pengene (gjøre ulovlige penger lovlige)
  • ofte alvorlig kriminalitet som kan gi store økonomiske gevinster
  • ofte international kriminalitet
  • Oppgave 6
    Vinningsforbrytelser er den kriminaliteten det er mest av. det har vært stor økning i vinningskriminalitet siden 1950 årene

    Oppgave 7
    Det er flest lovbrudd i aldresgruppa 18 – 20 år. Ca. 80% av alle siktede er menn

    Oppgave 8
    man ser ofte på oppveksten som grunnen til at et individ har valgt å begå en kriminell handling. Det er lett å påpeke vanskelige oppvekstvilkår med lite omsorg, mye vold og alkoholisme, men mange mennesker med slik bakgrunn blir aldri kriminelle og motsatt. Her er to modeller som prøver å forklare:

  • Individmodellen: deles i to, den moralsk-juridiske modellen og sykdomsmodellen.
    Den moralsk-juridiske modellen sier at kriminelle handlinger er beviste, personen vet at det er galt, og personen som har frivillig valgt å begå den kriminelle handlingen bør straffes. Noen ganger har personen vokst opp med et løst forhold til hva som er galt (eks: å ta en sjokolade fra butikken er mot loven, men det er ikke så farlig).
    Sykdomsmodellen sier at personen som begikk den kriminelle handlingen er syk. Personen har vanskeligheter med å forholde seg til andre mennesker og har unormal adferd. Personen bør en slik person får hjelp. Det går ann å være så syk at man ikke kan bli straffet
  • Samfunnsmodellen: en teori som sier det er sammenheng mellom den kriminelle og sammfunnet personen lever i. Den grunnlegende strukturen i sammfunnet kan føre til kriminalitet. arbeidsledighet, mangel på fritidsaktiviteter, urettferdig fordeling og fattigdom er eksempler på sammfunnsfaktorer som kan øke kriminalitet.
  • Oppgave 9
    Alle land har forskjellige straffereaksjoner. Noen land har dødsstraff, men Norge har ikke det. Norge har disse straffereaksjonene:

  • Påtaleunlatelse (du tar en prat med politiet og de skriver opp som en advarsel)
  • Bot (jo verre lovbrudd jo høyere straff. du får større bot av å kjøre 80km/t i 50-sonen enn hvis du kjører 60km/t)
  • Betinget fengselsstraff (du blir gitt fengsel, men hvis du er en flink gutt/jente trenger du ikke sone. hvis begår et nytt lovbrudd innen prøvetiden, som vanligvis er 2 år, må du sone)
  • Samfunnsstraff (man må gjøre samfunnsnyttig arbeid i mellom 30 – 420 timer, alt ettersom)
  • ubetinget fengselsstraff (soner dommen i fengsel)
  • Forvaring (man forlenger fengselstraffen til lenger enn den orginale tiden. Aan kan bare forlenge med 5 år av gangen. Dette er for å beskytte samfunnet. Det er ingen grense for hvor mange ganger man kan utsette dommen)
  • Oppgave 10
    Dommstolene er bygd opp i en pyramide: Tingretten på bunn, lagmannsretten i midten og Høyesteretten. Tingretten er alltid der man kommer først, og derfra kan man anke seg oppover i pyramiden.

  • I tingretten er det 1 fagdommer og 2 lekdommere.
  • Lagmannsretten har flere sammensetninger: 3 fagdommere og 4 lekdommere eller 3 fagdommere og 10 lekdommere, alt ettersom hvor streng straff det er snakk om.
  • Hvis man anker til høyesteretten er det ikke lenger snakk om du er skyldig eller ikke, men om hvor streng straff du skal få. i høyesteretten er det 3 fagdommere som vurderer om du får lov å komme til høyesteretten og 5 fagdommere som håndterer saken hvis du kommer dit
  • Oppgave 11
    vi straffer ikke for å hevne oss, vi straffer for andre grunner:

  • Å hindre at den tiltalte begår den kriminelle handlingen på nytt
  • Verne samfunnet mot den kriminelle (hvis det er stor sjanse for gjentagelse)
  • Verne den tiltalte mot samfunnet (hvis personen er i fare for å bli skadet eller drept om han/hun slipper ut av fengsel)
  • «skremme» andre borgere slik at de vet at dette er alvorlig og straffbart
  • Oppgave 12
    Hvis du er i tingretten og du er veldig misfornøyd med dommen kan du anke. Når du anker fra tingretten blir du tatt til lagmannsretten. Her vil skyldsspørsmål og straff revurderes. Hvis du anker til høyesteretten må saken din først bli vurdert av ankeutvalget, som ser om du skal få lov til å anke, før du kommer til høyesteretten

    Oppgave 13

  • moralske holdninger og oppdragelse
  • veiledning i skole for barna
  • fritids tilbud (bedre miljø, mer fritid)
  • samfunnsmodellen (mindre klasseskille)
  • fokusere på de områdene i kriminalitets miljøet der det er mest kriminalitet
  • fokusere på god rehabilitering for kriminelle slik at de ikke begår flere lovbrudd
  • passe på at de som er i fengsel ikke blir påvirket av andre kriminelle og blir verre