Antikken

Dette innlegget har allerede blitt vist 8090 ganger!

Antikken

Etableringen av antikkens byer

En bystat er når flere landsbyer slår seg sammen. En bystat består som oftest av en bykjerne der kongen/høvdingen, prestene og alle som ikke drev med matproduksjon (håndverkere, arkitekter, kunstnere, osv.) bodde. Uten for bykjernen bodde alle bøndene som sørget for mat til byen.

Hvem har den politiske makten?

De som fikk mer politisk makt og innflytelse i den greske bystat var jordeiende bønner, prester og kongen (selvfølgelig). De som ble utelatt fra politikken, de som ikke hadde noe politisk makt, var kvinnene, slavene, og unge gutter som ikke var gamle nok til å gå i krig.

Det er store forskjeller på et aristokrati og demokrati. Et aristokrati er styrt bare av de som er høyest opp, som er kongen, prestene og generelt de aller rikeste. Disse styrer uten at folket har noe å si. Et demokrati er der folket styrer (ikke alle demokratier inkluderte hele folket, bare små deler av det). I de gamle greske bystatene fikk bønder som eide mye jord borgerrett, altså politisk innflytelse.

Athen og Sparta

Athen og Sparta utviklet seg i svært forskjellige retninger. Sparta var et erobringsrike, som var mye mer fokusert på militært styre. Athen var en mer demokratisk bystat. Athen var mye mer åpen for ny kunst, arkitektur, handel osv.

De første vitenskapsmenn

Sokrates, Platon og Aristoteles hadde mye til felles. De var alle vitenskapelige filosofer. Platon var Sokrates’ elev og Aristoteles var Platons’ elev. En annen likhet var at de så vekk fra gud som en hovedforklaring. Sokrates sa at hvis folk viste hva som var best ville de handle på den kunnskapen, Platon sa at det fantes et utopi (ikke nødvendig vis et himmelrike, som de kristne senere brukte Platons ideer til). Aristoteles mente at verden hadde en fornuftig inndeling som kunne beskrives.

Hellenistisk kultur

Den hellenistiske kulturen kjennetegnes ved dette: det var en stor deling av kultur og språk (dette førte til at det ble en stor sammensmelting av andre kulturer inn i den hellenistiske kulturen, bl. a. orientalsk kultur og språk osv.)

Dette kan skyldes av at Aleksander den Store samlet store områder. Da han døde ble disse områdene delt i tre deler. Disse delene utviklet seg i litt forskjellige retninger men de kommuniserte mye og delte kulturene sine.

Styresettet i Roma

Først ble Romerriket, som startet som en bystat i Italia, styrt av småkonger. Dette varte i ca. 200 år da Romerriket ble en republikk. Da ble det i hovedsak styrt av en elitegruppe, patrisierne. Etter hvert ble Romerriket en militærstat med keiseren (ofte en respektert general) lederen av Romerriket.

Pax Romana

Da Romerriket tok over mange nye områder ble det mye mer fred i områdene Romerriket kontrollerte. Dette ble kalt Pax Romana. Romerne bygde også ut veinettet i riket sitt, som gjorde kommunikasjon og handel mye lettere. Bystatene fikk beholde styre for det meste over seg selv, bortsett fra skatt, som de betalte til Roma. En negativ effekt av romersk erobring er at mange slaver ble tatt. Romerne brukte mange slaver, og de kom ofte fra erobrede områder.

Samhold mellom Borger og folk

Patron-vesenet var en måte for embetsmenn og eliter å binde seg til andre mektige familier, og også de familiene med mindre makt. De ble bundet sammen ved å hjelpe hverandre i form av f. eks. økonomisk støtte eller politisk støtte. Senere fikk de mektige hjelp tilbake i for av f. eks. støtte i et valg.

Holde Riket Samlet

At Romerne lot bystatene bestemme mye selv, slik at færre ønsket å gå imot dem er en grunn til at Romerriket kunne være så stort menn enda samlet. En annen grunn til at Romerriket holdt seg så godt sammen var at familier hele tiden lagde forbindelser med andre familier og med politikere. Disse forbindelsene gikk ofte i arv, slik at sambandet holdt frem i flere generasjoner.

Slaveri

Romerne fokuserte lite på arbeidsbesparende maskiner. En mulig grunn til at Romerne ikke bygde arbeidsbesparende maskiner var fordi de hadde mange slaver, som gjorde at de som stemte ikke hadde bruk for arbeidsbesparende maskiner som vindmøller.

Kristendommen i Romerriket

Kristendommen oppstod i Romerriket. Romerne tok over Israel områdene ca. 60 år før Jesus ble født. Grunnen til at kristendommen ble en trussel mot romerne var at de bare tilbød en gud (som var en av de ti bud). Romerne var ikke kristne, så når de kristne ikke vill be og ofre til Jupiter, ble det konflikter. Felles bønn var viktig i Romerriket for felleskapets beste (for å hindre at Jupiter ble sint).

Romerrikets fall

Det er mange spekulasjoner om hvorfor Romerriket falt, men det er kommet opp med flere mulige årsaker, både indre og ytre. Ytre årsaker kan være skjev fordeling av ressurser, som førte til sårbarhet for den vestlige delen av riket. Andre årsaker var større press fra andre riker og større utvandring. Indre årsaker kan ha vært misnøye blant folket, skatte byrder og matmangel. En faktor som kan ha spilt mye inn i Romerrikets fall er at keiserne, som tidligere ble valgt fra kompetente generaler, begynte å gi tittelen over til sønner i stede for en general. Dette kan ha ført til konflikter om keiser-tittelen og mindre kompetente keisere.